Helsetilstand og bruk av helsetjenester

Helsetilstanden til befolkningen fremgår i grove trekk av Folkehelseprofilen som utarbeides av Folkehelseinstituttet årlig. En kan hente ut data på lands- fylkes- og kommunenivå.  Dataene hentes fra Kommunehelsa statistikkbank, og den igjen er bygd opp av data fra SSB, sentrale helseregistre og andre datakilder. Statistikkbanken Kommunehelsa dekker et stort antall emner som er valgt ut med tanke på folkehelsearbeidet i kommunene. For mange emner vises statistikk som et gjennomsnitt for flere år. Dette gjøres for at grunnlaget skal bli godt nok også for små kommuner.

Hvorvidt helsetilstanden på et område er god eller dårlig fremgår egentlig ikke av statistikken, bare sammenligningstall kommune- kommune, kommune-fylke og kommune-landet.

Den store utfordringen som enhver kommune og enhver plan må forholde seg til, er de store ulikhetene i helse innad i kommunene. All planlegging skal søke å utjevne disse helseforskjellene.

Dersom aldersspesifikk forekomst ikke forandrer seg, vil økningen i forventet levealder i Norge medføre at antall personer med demens mer enn dobles fra 2015 til 2050. Kognitiv svikt og demens medfører utstrakt bruk av helse- og omsorgstjenester og vil utgjøre en økende samfunnsutfordring i årene fremover. Kommunene kan framover ikke forvente å få kompensert befolkningsveksten fullt ut, og dette innebærer at man må finne andre og mer effektive måter å arbeide på.

En relativt stor økning i de eldste eldre (80/90 år +) vil gi økt behov for helse- og velferdstjenester. Dette har en økonomisk side, men vil også gi utfordringer knyttet til rekruttering av kompetanse. I og med at aldersgrupper med behov for omsorgstjenester øker mye kraftigere enn befolkningen i arbeidsdyktig alder, vil arbeidslivet i årene som kommer preges av knapphet på kompetent arbeidskraft.

Omfanget av barn med særlige behov oppleves som økende. Framskrivninger viser også at vi vil få en økning i «yngreomsorgen» (brukere i alderen 0-66 år).

Det har de siste årene vært økende oppmerksomhet om fastlegeordningen, og ordningen er under press. Malvik har hatt relativt stor utskifting i fastlegehjemlene siden 2014, og utfordringer med å rekruttere til kommunale deltidsstillinger på helsetun.

Samhandling og samarbeid (internt og eksternt) for å sikre et helhetlig tilbud til brukerne, samt gode «overganger» mellom tjenester, er en utfordring.

Korona-pandemien har synliggjort mange utfordringer kommunene står overfor når det gjelder smittevern, herunder tilgang på smittevernutstyr med mer.

• Det er i handlings- og økonomiplan 2020-2023 lagt opp til et planarbeid som skal vurdere nødvendig kapasitetsvekst fremover. Konsekvenser for innretting og dimensjonering av tjenestetilbudet må innarbeides i framtidige handlings- og økonomiplaner.
   
• Det skal utarbeides en strategi for et aldersvennlig samfunn i Malvik.
   
• De siste årene har Malvik kommune hatt en klar satsning på heltidskultur og tjenestekvalitet
   
• Kommunen har blant annet etablert demensteam og hverdagsmestringsteam  som bistår innbyggere som har behov for oppfølging.
   
• For å sikre kommunens innbyggere fortsatt tjenester av god kvalitet er det viktig at Malvik er en attraktiv kommune for fastlegene. Dette er blant annet fulgt opp gjennom satsing på kompetansehevende tiltak for fastlegene.
   
• Kommunen deltar også i arbeidet med utvikling av velferdsteknologi, bl.a. GPS som kan brukes av både hjemmeboende demente og demente i institusjon.
   
• Det må ellers jobbes videre med innføring av velferdsteknologiske tjenester, arbeidsmetoder og løsninger som letter situasjonen for innbyggere, samt bidrar til at kommunen kan løse sammensatte oppgaver på en god og effektiv måte.
   
• Kommunen må i enda større grad ha fokus på samhandling og tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til brukerne, og sikre gode overganger mellom tjenester.
   
• Malvik kommunes smittevernplan revideres og oppdateres i lys av erfaringer i forbindelse med korona-pandemien.

Folkehelseprofil Malvik kommune 2016 

Styringsdatarapport Malvik kommune 2014

Rapport Kommunale akuttsenger 2014