Oppvekst- og levekårsforhold

En rekke rapporter de senere årene har vist betydelige helseforskjeller i befolkningen som kan knyttes til ulikheter i utdanningsnivå og sosial status. Det er illustrert ved den såkalte helsegradienten, og arbeidet med å utligne sosiale helseforskjeller har fått høy prioritet i alle industrialiserte land.
Det stabile mønsteret er dette:
Helsestatusen blir bedre jo høyere i det sosioøkonomiske hierarkiet folk befinner seg. Denne sammenhengen gjelder for så å si alle helsemål på den ene siden, og for så å si alle mål på sosioøkonomisk status på den andre siden. Mønsteret er det samme - helsen blir bedre med økende status.

Helsen i befolkningen varierer etter inntekt, utdanning, yrke, kjønn og etnisk og kulturell bakgrunn. Helsestatusen blir gradvis bedre jo høyere i det sosioøkonomiske hierarkiet folk befinner seg. Det er en utfordring å motvirke negative helsekonsekvenser og ulikheter i helse, f.eks. knyttet til barn i familier med vedvarende lav inntekt.

Malvik har færre barn i denne kategorien enn gjennomsnittet for Trøndelag og landet som helhet, men det kan kanskje oppleves verre å ha dårlig råd i et område hvor de aller fleste har god økonomi. 

Omfanget av barn med særlige behov oppleves som økende. For å møte denne utfordringen kreves større grad av tverrfaglige samarbeid og løsninger både innenfor og på tvers av tjenesteområder. 

Malvik kommune har flere elever som skårer på laveste nivå på nasjonale prøver i lesing og regning for 5. trinn enn gjennomsnittet for landet. 

Ca. 1 av 4 av elevene i Malvik gjennomfører ikke videregående skole. Frafallet er størst på de yrkesfaglige studieretningene. Dette er bekymringsfullt, spesielt med tanke på at utdanningsnivå har innvirkning på senere inntekt og levekår. Elever med et høyt antall grunnskolepoeng fullfører i større grad enn elever med et lavere antall grunnskolepoeng.

Videregående skoler er et fylkeskommunalt ansvar, men kommunen kan bidra ved å gi elevene gode læringsmiljø i grunnskolen, og ved rådgivning om valg av videre utdanning. Kommunen kan også bidra med å tilby flere læreplasser i egen organisasjon.

Andelen ungdomsskoleelever i Malvik som i Ungdata-undersøkelsen oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er lavere enn landsnivået og i nabokommunene. 

Dette handler om mulighetene for utfoldelse og sosialt samvær, samt utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt. Sammenstilling av flere spørsmål som sier noe om lokale forhold og tilhørighet til nærmiljøet fra ungdommenes perspektiv, da de bruker lokalmiljøet på andre måter og mer enn foreldrene. 

Elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet høsten 2019 viser at andelen elever som opplever mobbing mer enn to til tre ganger i måneden på 7. trinn er på 5,9 %.

Andel av 6-15 åringer som går på kommunal musikk- og kulturskole 2018 er lavere i Malvik enn i sammenliknbare nabokommuner, og 5 % av barn i alderen 6-15 år står på venteliste.

Malvik kommune har de siste årene tatt i mot flere flyktninger og asylsøkere. Det er viktig at kommunen lykkes med integrering av bosatte flyktninger og familiegjenforente.

Kommunen har få gjennomgangsboliger, men har en hovedstrategi om at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Kommunen må videreutvikle det gode smarbeidet med de frivillige organisasjonene, og legge til rette for gode vilkår for frivilligheten.

Utviklingen i arbeidsledigheten har vært forholdsvis stabil Malvik i 2019. Arbeidsledigheten er litt lavere enn for landet, men noe høyere enn ellers i Trøndelag. Ved utgangen av 2019 var 155 registrert som arbeidsledige i NAV, noe som er en økning på 7 personer på ett år. Lav ledighet påvirker kommunenes tjenesteproduksjon på mange måter. Det blir lettere å få flyktninger i jobb, færre blir avhengig av sosialhjelp, og kommunens skatteinntekter blir stabile. Dette bildet har endret seg dramatisk etter at koronapandemien kom til landet.
Malvik kommune hadde fram til midten av mars 2020 lav arbeidsledighet. Tiltak i forbindelse med korona-krisen har ført til en økning i antall permitterte, og kan på sikt føre til økt arbeidsledighet
og økt forbruk av trygde- og sosialytelser.

• NAV i Malvik kommune har deltatt i en landsdekkende utprøvning av en modell for helhetlig oppfølging av barnefamilier som opplever vedvarende lavinntekt. Forsøket inngikk som et tiltak i satsningen Barn som lever i fattigdom - regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-2017. Prosjektet har bidratt til å tydeliggjøre barneperspektivet ved NAV-kontorene. 
   
• Malvik kommune har gratis leie av hall for barn og unge, samt gratis inngang til svømmehall. Tilbudet Sommer-/Vinter-Malvik er populært og har lav deltakeravgift. 
   
• Det arbeides med å få etablert en utstyrssentral i løpet av 2020 ved Kongshaugen arbeid og kompetanse.  Målet med dette er å bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktiviteter uavhengig av alder og sosioøkonomisk status. 
   
• Malvik kommunes praksis knyttet til startlån og tett oppfølging av låntakerne, bidrar også til utjevning av sosiale forskjeller ved at flere innbyggere får muligheten til å kjøpe egen bolig.
   
• Malvik kommunes Strategi for språk, lesing og skriving i skoler og barnehager skal øke de ansattes kompetanse på språk, lesing og skriving slik at alle barn får likeverdige muligheter for kunnskapsutvikling, ferdighetsutvikling, danning og livslang læring. Det er utarbeidet egne tiltaksplaner for helsestasjon/barnehage, 1.-4. trinn og 5.-7. trinn.  Malvik kommune deltar også i et forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av NTNU der målet er å øke kvaliteten på den tidlige skriveopplæringen i skolen.
   
• I arbeidet med kvalitetsutvikling i skolene, samarbeider Malvik kommune med Trondheim kommune om et kompetansenettverk for alle skolene. Nettverket har tett samarbeid med fagmiljø ved NTNU, og har utviklet etterutdanning for lærerne knyttet nye læreplaner som trer i kraft høsten 2020.
   
• Malvik kommune har opprettet et fraværsteam som skal gi veiledning til elever med bekymringsfullt fravær og deres foreldre/skoler.  
   
• I arbeidet med integrering av flyktninger og asylsøkere arbeider NAV på dette området, bkant annet med Introduksjonsprogrammet. Det er egne stillinger knyttet til oppfølging i Koordinerende enhet. Kommunen må ha god dialog med næringsliv, utdanningsinstitusjoner og frivillige, for å bidra til at flere kommer i utdanning, arbeid og inkluderes i sitt nærmiljø.
   
• Våren 2018 ble det fremlagt en utredning om boligbehovet for personer og familier som har ekstra store utfordringer med å skaffe seg bolig og/eller fungere i det ordinære private boligmarkedet. Forprosjektet som følge av utredningen videreføres og sluttføres i løpet av 2020, og følges opp gjennom handlings- og økonomiplan.
   

• De frivillige organisasjonene er også viktig for å møte samfunnsutfordringer som en aldrende befolkning og ensomhet, utenforskap og barnefattigdom. Dette perspektivet tas med inn i handlings- og økonomiplansammenheng.

• Malvik kommune har tatt i bruk appen Nyby. Dette er en digital plattform som kobler frivillige og folk med behov for ulike typer bistand.

• Utviklingen i arbeidsledigheten framover er usikker, og vil blant annet avhenge av hvor langvarig tiltakene for å møte korona-pandemien blir.