Utarbeiding av planer

Publisert 27. januar 2011 | Oppdatert 02. september 2020

Når nye områder skal bygges ut, eller allerede bebygde områder skal omgjøres, skal det lages reguleringsplan. En reguleringsplan er et detaljert arealplankart med beskrivelse, bestemmelser og illustrasjoner for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Vi har to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering. For flere eiendommer eller for større områder kan kommunen utarbeide reguleringsplan som områderegulering. Alle har rett til å utarbeide forslag til detaljregulering.

Endelig vedtatte reguleringsplaner er juridisk bindende for alle parter og et rettskraftig hjemmelsgrunnlag for gjennomføring av den planlagte utbyggingen/endringen.

Ikon arealplankart cropped Planlegging er et viktig verktøy for å skape og forvalte en god samfunnsutvikling, og kommuneplanen er kommunens sentrale styringsdokument. En detaljregulering er en plan som skal følge opp kommuneplanen og være en detaljering og utfylling av gjeldende reguleringsplan. For planforslag som ikke er i tråd med disse overordnede planene, eller for planer som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn, må forslagsstiller utarbeide planprogram og gjøre nødvendige utredninger. Planer som er i tråd med overordnet plan skal ikke utredes mer enn nødvendig.

Malvik kommune har fulgt opp dette prinsippet gjennom et vedtak om hvordan kommunen skal behandle private planinitiativ. Dette vedtaket kan sees her.

Prosess - kriterier og vilkår

Et privat initiativ til en reguleringsplan skal tas opp i et møte med kommunen før planarbeidet kan startes. I et oppstartsmøte avklares forutsetninger for planarbeidet. Kommunen vil gi informasjon om gjeldende planer og føringer som gjelder for det aktuelle området, orientere og avklare om behandlingsmåte. I møtet vil kommunen også gå igjennom kravene til et komplett planforslag. Kommunen skriver en oppsummering fra oppstartsmøtet. Kommunen vil også i møtet, eller senest gjennom oppsummeringen, gi en anbefaling om den videre prosessen.

Tiltakshaver og forslagsstiller må i forkant av oppstartsmøtet ha sendt kommunen grunnlegende informasjon om initiativet sitt; bakgrunn, idé, dagens situasjon, mulige konsekvenser, og lignende. Til innsending av denne informasjonen benyttes skjemaet ”Henvendelser til virksomhet for areal og samfunnsplanlegging”. (DOC) (PDF) Skjemaet skal være mottatt av kommunen før møtetid avtales.

Medvirkning er et viktig moment i planleggingen. Gjennom den lovpålagte oppstartsmeldingen og utleggingen til offentlig ettersyn, har grunneiere, rettighetshavere, naboer og andre berørte krav på å bli hørt og skal få mulighet til å uttale seg.

Tidsbruken for saksbehandling av et planforslag varierer ut fra plansakens kompleksitet. Ofte tar planprosesser tid fordi de er omfattende, har sammensatte problemstillinger og ikke er i tråd med gjeldende kommuneplan eller reguleringsplan.

Alle planforslag gebyrbelastes etter Malvik kommune sitt gebyrregulativ. Gebyr for reguleringsplaner og konsekvensutredninger faktureres ved 1.gangsbehandling og skal være betalt før saken tas opp til 2.gangsbehandling. For mindre reguleringsendringer skal gebyr være betalt før endelig vedtak. Hvis ikke annet er avtalt, beregnes gebyret fra det året saken 1.gangsbehandles.