Vannkvalitet badeplasser

Verdens helseorganisasjon peker først og fremst på to sykdomsbilder som kan ha sammenheng med bading i forurenset vann. Vanligst er mage-tarminfeksjoner med oppkast og diaré, og nest vanligst er akutte luftveisinfeksjoner.

Alle personer som har vært på en badestrand og badet, vil ha en større risiko for å få disse typene infeksjoner sett i forhold til andre som ikke har vært på badestrand, og det selv om badevannet er helt rent. Dette kan skyldes at de badende forurenser for hverandre uten at dette kan fanges opp av de måleprogrammene som utføres.

Malvik kommune overvåker badevannskvaliteten ved de fleste av kommunens badeplasser. Vi tar ut ukentlige prøver fra 11 steder i løpet av sommersesongen.

Vannkvalitet for badevann vurderes i hovedsak ut ifra innhold av tarmbakterier. De indikatorbakteriene vi analyserer på er Escherichia coli (E.coli) og Intestinale enterokokker (tarmenterokokker).

Kvaliteten på badevannet i Malvik kommune er gjennomgående utmerket, med unntak av Malvikbukta.

Det bades også i ferskvann. Spesielt populær er «Gryta» i elva Homla. Dette stedet har et cercarieproblem som forårsaker svømmekløe på forsommeren. Foldsjøen er også et populært vann.

E.coli er den koliforme bakterien som forekommer i størst mengde i friske menneskers avføring. Derfor er den en god indikator på fersk avføring fra mennesker eller pattedyr. Fersk avføring kan også inneholde smittestoffer (patogene mikroorganismer) med høy risiko for at folk kan bli syke ved å drikke (svelge) vannet. Den andre bakteriegruppen som er interessant å se etter er Intestinale enterokokker som har en lengre overlevnings tid i resipientvann (spesielt i saltvann) enn de koliforme bakteriene. Intestinale enterokokker er derfor en bedre indikator enn de koliforme bakteriene på mulig forekomst av tarmvirus.

Det norske regelverket for vannkvalitet i frilufts bad ble utformet som normer av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet i 1994. De to parameterne det analyseres på i henhold til den norske normen er Termotolerante koliforme bakterier og Fekale streptokokker. Gruppen Termotolerante koliforme bakterier har vist seg å kunne inneholde bakterier som ikke har sitt opphav i avføring (for eksempel arter av Klebsiella, Enterobacter og Citrobacter). Kravet knyttet til TKB er trolig et særnorsk krav, som har sin bakgrunn i arbeid gjort ved Veterinærinstituttet rundt 1990. I drikkevannsforskriften ble TKB erstattet med E. coli allerede i 2001. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er tidligere brukt i næringsmiddelhygienen, men aksepteres ikke lenger som en indikator på fekal forurensing (avføring fra varmblodige dyr).

I Nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene står det blant annet "Det stilles krav til analyser av koliforme bakterier, E. coli og intestinale enterokokker i alle overvåkingsprogram for vannforekomster avsatt til drikkevann, jf. § 20 i drikkevannsforskriften", men for badevann henstilles det til kommuner å bruke Normer for friluftsbad som Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet utarbeidet i 1994 som ikke bruker E-coli som indikator. Grunnen til dette er nok at vi har en utdatert "norm", som er moden for revisjon.

De fleste kommuner bruker deler av Norske kvalitetsnormer for friluftsbad (Rundskriv IK-21/94) eller blander Norske kvalitetsnormer for friluftsbad (Rundskriv IK-21/94) og EU sitt badevannsdirektiv (Directive 2006/7/EC) sammen. Et godt eksempel på dette er at i Folkehelseinstituttet`s "Kartlegging av kommunenes oppfølging av badevannskvalitet ved friluftsbad (rapport i 2020)", oppga 66,9 % (97/145) av de som svarte at de forholder seg til de norske kvalitetsnormene for badevann (Rundskriv IK-21/94), mens 20,7 % (30/145) forholder seg til EU-direktivet (2006/7/EC). Det skulle tilsi at de samme 66,9% som oppga at de forholder seg til de norske kvalitetsnormene for badevann (Rundskriv IK-21/94) skulle ha analysert på Termotolerante koliforme bakterier og Fekale streptokokker, men bare 4,8% analyserer på Fekale streptokokker som er hentet ifra Norske kvalitetsnormer for friluftsbad og hele 52,4% av alle de som svarte analyserer på E-coli som er hentet ifra EU sitt badevannsdirektiv.

En av grunnene til dette er at den statistiske behandlingen av data etter EU-direktivet (2006/7/EC) kan være vanskelig å forstå. Den statistiske behandlingen skal si noe om risikoen for deg som badende om å bli syk ved å bade på en bestemt badeplass. Dette fordi prøvetakning en bestemt dag på et bestemt klokkeslett gir deg kun et lite bilde som kan være forandret kort tid etter med variasjoner i vind, nedbør og flo og fjære.

Malvik Kommune (i likhet med de fleste andre kommuner som ikke blander "regelverk" med tanke på analyser av indikatorbakterier) har valgt å følge EU sitt badevannsdirektiv (Directive 2006/7/EC) for klassifisering, da valg av E-coli og Intestinale enterokokker virker mere fornuftig. Dette understøttes også av WHO som bruker Intestinale enterokokker for å vise sammenheng mellom analyseverdier og sykdomsrisiko. Direktivet er enda ikke er en del av EØS-avtalen. EU sitt badevannsdirektiv (Directive 2006/7/EC) for klassifisering har også en langt bedre og gjennomtenkt statistisk behandling av analyseverdier.

Vannkvaliteten er gjengitt i fire tilstandsklasser der vurderingsperioden for det enkelte prøvetakningssted er på 4 år.

I den statiske behandlingen er det satt opp en del regler for hvordan man skal beregne persentilverdiene (prosentilverdiene) ifra datasettene.

 Ut i fra en vurdering av percentilen av den normale sannsynlighetsfordeling til log10 av de mikrobiologiske data innhentet fra et gitt badevann beregnes percentilverdien som følger: 

i) Log10-verdien av alle mikrobiologiske tellinger i de data, som skal vurderes, beregnes. (Hvis en får en 0-verdi, beregnes log10-verdien av den laveste deteksjonsgrense for den anvendte analysemetode). 

ii) Den aritmetiske gjennomsnittsverdi av log10-verdierne (μ) beregnes.

iii) Standardavviket av log10-verdierne (σ) beregnes. 

Det øvre 90-percentilpunkt av dataenes sannsynlighetsfordeling beregnes ved følgende ligning: øvre 90-percentil = antilog (μ + 1,282 σ). 

Det øvre 95-percentilpunkt av dataenes sannsynlighetsfordeling beregnes ved følgende ligning: øvre 95-percentil = antilog (μ + 1,65 σ).

Tabell for ferskvann:

(*) Ut ifra en vurdering av 95 persentil. Verdiene må være lik eller mindre enn.  (**) Ut ifra en vurdering av 90 persentil. Verdiene må være lik eller mindre enn. (***) Ut ifra en vurdering av 90 persentil. Verdiene må være større enn.
 

Tabell for sjøvann og brakkvann:

(*) Ut ifra en vurdering av 95 persentil. Verdiene må være lik eller mindre enn.  (**) Ut ifra en vurdering av 90 persentil. Verdiene må være lik eller mindre enn. (***) Ut ifra en vurdering av 90 persentil. Verdiene må være større enn.

Trykk her for å se på alle prøveresultatene og den statistiske behandlingen som ligger bak klassifiseringen.

Trykk her for å se kart over alle de stedene vi tar prøver ifra.

• Når det er høy aktivitet på badeplasser, har kommunen mottatt klager på utilfredsstillende sanitære forhold, samt fulle søppeldunker. Sanitære forhold ved badeplasser må ha tilfredsstillende kvalitet.

• I dagene etter perioder med stor nedbør kan vi ved flere strender i Malvik kommune risikere forurensning med tarmbakterier. Dette p.g.a. overløp av kloakk og avrenning fra jordbruk.

• Hvis EU`s badevannsdirektiv blir en del av EØS-avtalen, er vi forpliktet til å arbeide for at alle badeplasser løftes til klassifisering tilfredsstillende eller bedre (kravet for medlemsstater var i løpet av utgangen av badesesongen 2015). Vi blir også forpliktet til å se på andre faktorer som cyanobakterier, makroalge- og/eller marin fytoplankton, avfall osv. Slike krav vil eventuelt komme fra sentrale hold.

EU's badevannsdirektiv

Lokale analyser av badevannskvalitet

Lokal erfaring