Barneverntjenesten i Malvik

Du bør kontakte barneverntjenesten dersom du er bekymret for

• vold eller overgrep mot barn eller mellom foreldre
• problemer med alkohol/ rus
• psykiske problemer
• alvorlige mangler ved omsorgen
• et barn eller ungdom med bekymringsfulle atferdsuttrykk eller bekymringsfull psykisk helse

Som melder trenger man ikke å vite at et barn lever under forhold som nevnt ovenfor. Det er tilstrekkelig at en har grunn til å tro.

De som oftest melder bekymring til barneverntjenesten er skoler og barnehager, foreldre eller andre i familien, helsestasjonen, politiet, venner og naboer. Barn kan også selv ta kontakt med barneverntjenesten. Barn kan gratis kontakte Alarmtelefonen for barn og unge for å få råd og støtte på telefon 116 111, eller kontakte barneverntjenesten direkte på telefon 73 97 20 00.

Her finner du informasjon om hvordan du melder bekymring.

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Barnevernloven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Barneverntjenesten i Malvik er en del av barne- og familietjenesten (BFT), sammen med skole- og helsestasjonstjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).

Barneverntjenesten er tilgjengelig på telefon mandag til fredag fra klokken 08.00 til 15.30. Om du ringer servicetorget på telefon
73 97 20 00 vil du bli satt over til en kontaktperson i barneverntjenesten. Besøksadresse, rådhuset Torggata 7, 7550 Hommelvik.

Ved akutt behov for hjelp på kveldstid, helligdager og helger, må barnevernvakta i Trondheim kontaktes på telefon 902 87 037.

Husk at du ikke skal sende sensitiv informasjon på e-post.

Offentlige ansatte kan ikke være anonyme når de melder bekymring til barneverntjenesten. Privatpersoner som melder bekymring kan være anonyme. Du unnlater da å informere barneverntjenesten om eget navn, adresse og telefonnummer.

Når barneverntjenesten mottar en melding, har vi en uke på å vurdere om meldingen skal henlegges eller undersøkes videre. Den som har meldt bekymring vil få en tilbakemelding på at melding er mottatt, og er du offentlig ansatt får du også informasjon om konklusjonen på meldingen.

En undersøkelse i barneverntjenesten tar utgangspunkt i innholdet i bekymringsmeldingen, og skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Barneverntjenesten har frist på tre måneder for å gjennomføre en undersøkelse. En undersøkelse består ofte av samtaler med barnet og foreldrene, vi besøker dere hjemme og vi innhenter informasjon fra offentlige instanser som kan bidra til en mer helhetlig forståelse, for eksempel barnehage, skole eller helsestasjonen. Foreldre vil få en plan for undersøkelsen med oversikt over hva som gjøres i undersøkelsen. Foreldre og ungdom over 15 år har fullt innsyn i barnets mappe.

Noen ganger byr livet på utfordringer vi ikke klarer å bære alene. Vi skal være lette å ta kontakt med, uansett om utfordringene oppleves som små eller store. Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har behov for hjelp, skal barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Barneverntjenesten kan foreslå tiltak for barnet og familien, eller familien kan selv komme med ønsker for tiltak. Hjelpetiltak er i all hovedsak frivillige og foreldre kan takke ja eller nei til de tiltak som tilbys.

Barneverntjenesten tilstreber å finne fleksible løsninger for tiltak som vil passe det enkelte barn og familie. Dette er noen av de tiltakene vi benytter mest:

• Råd og veiledning: Veiledning til foreldre tilpasses den enkelte families utfordringer. Familieveilederne kan veilede både på kontoret og i hjemmet.
• Familieråd: Ofte kan familiene være bedre på å finne løsningene selv. Gjennom familieråd samles viktige personer i barnets nettverk og sammen finner de gode løsninger. Her kan du lese mer.
• Circle of security / trygghetssirkelen (COS): COS er et veiledningsprogram som hjelper oss til å se hvilke behov barnet har for foreldrenes støtte både når de utforsker verden og når de opplever vanskelige følelser. Målet med kurset er å skape et godt samspill mellom foreldre og barn. COS tilbys både individuelt og i gruppe hvor en gjennom 7-8 treff drøfter ulike problemstillinger ved foreldrerollen. Kurset heter COS Parenting (COS – P).  COS kan også tilbys som et lengre, individuelt veiledningsløp.
• PMTO: PMTO er en veiledningsmodell med fokus på en god relasjon mellom foreldre og barn hvor positiv utvikling fremmes. Her kan du lese mer.
• Familieterapi
• Funksjonell familieterapi (FFT): Tiltaket kjøpes av Bufetat. Her kan du lese mer.
• Multisystemisk terapi (MST): Tiltaket kjøpes av Bufetat. Her kan du lese mer.
• Støttekontakt eller andre former for positive opplevelser for barn og ungdom
• Besøkshjem

Barneverntjenesten samarbeider med ulike instanser som kan være til hjelp for familien, for eksempel barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), voksenpsykiatrien, behandlere i rusomsorgen og sinnemestring, familievernkontoret, jordmor, Statens barnehus, NAV, helsestasjonen og PPT.

Barne- og familietjenesten har også tilbud om veiledning til foreldre uten at det er sak i barneverntjenesten. Veiledningen vil da være mer avgrenset både i tid og omfang av utfordringer.

Et fosterhjem er et privat hjem som tar imot barn når barnets biologiske foreldre av ulike årsaker ikke kan ta vare på det. Når barneverntjenesten overtar omsorgen for et barn, skjer det etter at Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har fattet vedtak om dette. Fosterhjem kan være et hjem i barnets private nettverk, eller et annet hjem tilpasset barnets behov.

Barn kan også i perioder bo en annen plass etter samtykke fra foreldre.

Foreldre og ungdom over 15 år får alltid dekket utgifter til advokat i forbindelse med behandling av sak i fylkesnemnda.

For deg som tenker på å være fosterhjem for et barn, kan du ta kontakt med barneverntjenesten for mer informasjon.

Malvik barneverntjeneste søker etter besøkshjem og støttekontakter for barn og unge. Å være besøkshjem innebærer at du tar imot et barn eller en ungdom én eller flere helger i måneden.

Som støttekontakt bistår du i sosialt samvær, og legger til rette for fritidsaktiviteter. Formålet er å medvirke til å utvide sosiale nettverk, utvikle sosiale ferdigheter og motivere til aktivitet.

Vi søker:

• familier, voksne par eller enslige med en stabil livssituasjon
• familier som er motivert for jevnlig å ta imot et barn eller ungdom som besøkshjem
• voksne par eller enslige som ønsker å samarbeide med barneverntjenesten, biologiske foreldre eller fosterforeldre

Barneverntjenesten søker også etter tilsynsførere. En tilsynsfører skal være med å sikre at barn som bor i fosterhjem i kommunen har det bra. Det innebærer å være er trygg voksen som barnet kan snakke med og som vil ta barnet på alvor. Det skal gjennomføres minimum fire samtaler i året.

Som besøkshjem, støttekontakt, eller tilsynsfører, får du oppfølging av barneverntjenesten. Lønnsgodtgjørelse og utgiftsdekning gis etter kommunens satser.

Personlige egenskaper vektlegges, og det kreves ingen formell utdanning for å være besøkshjem, støttekontakt, eller tilsynsfører. Det stilles krav om politiattest, som ikke er eldre enn tre måneder.

Kan dette være aktuelt for deg eller din familie?

Ta kontakt for en uforpliktende samtale med barnevernleder Ingvild Granum på telefon 468 53 011, eller kontaktperson Camilla Kristiansen på telefon 481 66 276.

Som barn skal du ha det godt hjemme, du skal kjenne deg trygg og merke at de voksne du bor sammen med er glad i deg. Noen ganger kan mamma eller pappa ha problemer som gjør at de ikke klarer å passe godt nok på deg. Barneverntjenesten skal hjelpe familier som har det vanskelig og ofte ønsker også de voksne i familien hjelp for at dere skal få det bedre.

Du kan kontakte barneverntjenesten ved at du

• Ringer kommunens servicetorg på 73 97 20 00. Du blir da satt over til en kontaktperson i barneverntjenesten.
• Komme innom vårt kontor på Rådhuset i Hommelvik. Da må du spørre noen i Servicetorget om å få snakke med oss.
• Skrive brev til oss: Malvik kommune, barneverntjenesten, postboks 140, 7551 Hommelvik.
• Be om hjelp fra en lærer, helsesykepleier eller andre voksne du stoler på.

Dersom du trenger noen å snakke med kan du alltid ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111. Dette er gratis.

Barneverntjenesten kan hjelpe til med mye forskjellig. For eksempel kan noen snakke med deg og foreldrene dine, eller bare foreldrene dine, for å gi råd om hva de voksne kan gjøre for at du skal få det bedre. Annen hjelp kan være en voksen som du kan snakke med eller gjøre hyggelige ting sammen med. Sammen kan vi snakke om hva som er god hjelp for deg.

Noen ganger har barn det veldig vanskelig hjemme, og det blir ikke bedre selv om vi hjelper til. Da kan det hende at det vil være best for deg å bo et annet sted enn hjemme. Det kan være hos en annen familie som du enten kjenner fra før eller som barneverntjenesten vet om (fosterhjem). Noen kan også bo på institusjon hvor det jobber flere voksne som skal passe på deg og de andre som bor der. Barn og ungdom som ikke kan bo hjemme pleier å besøke eller få besøk av familien sin.

Er du over 15 år har du lik rett som mamma og pappa til å klage på det vi bestemmer. Da kan du ta kontakt med oss og vi kan hjelpe deg med å skrive en klage som kan sendes til fylkesmannen som da må vurdere om de er enige eller uenige med deg og/eller foreldrene dine.

Et familieråd er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Til familierådet inviteres familie, slekt og andre som er viktige for barnet og familien. Målet med møtet er å komme fram til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon. Et familieråd kan brukes i ulike type barnevernssaker og for barn i alle aldersgrupper. Alle familieråd har en koordinator som hjelper familien og barnevernet med å planlegge og gjennomføre møtet.

Les mer eller se film om familieråd

Familieråd - gode løsninger for barnet i slekt og nettverk (bufdir.no)