Ofte stilte spørsmål til PPT

Her finner du svar på noen av de mest stilte spørsmålene til PPT. Dette er generelle svar og vil ikke kunne dekke et bredt spekter gjeldende for det enkelte barnet

Mitt barn forteller om mobbing:
Et godt psykososialt miljø skapes gjennom et jevnt arbeid fra skolen og foreldrene med felles fokus. Skolen har krav på seg til å foreta tiltak dersom foreldre eller elever selv melder fra om mobbing. Foreldre kan også be om enkeltvedtak. Dette er rektors ansvar, og det skal sikre den mobbedes rettigheter i forhold til oppfølging. Enkeltvedtak skal derfor inneholde noe om tiltak som er i tråd med det foreldre og den mobbede krever at tiltak, og som juridisk forplikter tiltakene ved skolen. Skolene skal også arbeide med mobbing i det daglige. Dette handler blant annet om aktiv forebygging. PPT kan være part eller deltaker i sammenhenger der mobbing blir alvorlig dersom det forspørres om det. Dette avklares i hvert enkelt tilfelle. Generelt anbefaler PPT at alle barnehager og skoler har fokus på verdien av et godt sosialt sampill, og at mobbing legges inn som tema i faste perioder gjennom året.

Mitt barn vil ikke på skolen:

Det er en generell skoleplikt i grunnskolen i Norge. Det medfører at foreldre ikke har lov til å holde barna hjemme fra undervisning, og skolen/kommunen har heller ikke lov til å nekte noen skolegang. Foreldre bør også ha som fast regel å melde fra til skolen så snart en opplever at sykefravær overstiger en til to dager. I noen tilfeller handler dette om vegring, at elever sliter med sosiale forhold som må tas på alvor, og at foreldre trenger støtte for å gjennomføre tiltak hjemme. Noen elever opplever somatiske plager, og føler en uholdbar situasjon på skolen. Andre har årsaker til fravær som er vanskelig å forklare. Felles for alle er at fraværet blir høyt og at dette kan medføre nedsatte karakterer, manglende vurdering og at det blir registrert fravær på vitnemålet. Dersom du opplever porblemer med å få barnet til skolen, er det viktig å opprette kontakt med kontaktlærer eller andre på skolen, og be om et møte. PPT delar ofte på slike møter, og det kan foretas avklaringer om ulike tiltak. PPT kobles oftes inn dersom behov for sakkyndig vurdering i forhold til spesialundervisning og/eller fritak fra deler av opplæringsplikten. Er generelt råd er å få barnet til skolen så fort som mulig, og jobbe for en bedre trivsel.

Mitt barn oppleves deprimert og trist:

Barn individuelt og i ulike aldersgrupper, opplever ytre problemer (miljø,samspill i hjem og skole) forskjellig. Toleranse for ytre påvirkning varierer individuelt og ift alder, men felles for alle er at dette kan settes ord på. Å være tilstede som voksen og lytte til ditt barn er nødvendig og godt for den enkelte. Dersom problemene blir store, tar du kontakt med skolen, helsetjeneste ved skolen eller ber om konsultasjon med PPT. Indre årsaker eller variabler som vurderes styrt av annet enn forhold i miljøet, krever ofte utredning. Dersom problemet er tilstede i skolesammenheng kontaktes PPT eller man ber skolen organisere utvidet ressursteam. BUP kan være en aktuell instans i saker der det kreves utredning/behandling.

Mitt barn er urolig:
Barn i vekst gjennomgår flere utviklingsfaser. Vi kjenner "3 års trassalderen", og noen opplever også trass i 6 årsalderen. Barn og unge er forskjellige, og reaksjonsmønstrene er ulike. PPT erfarer at alle barn uavhengig av anlegg, livstil, atferd eller opphav, har behov for en omsorg som legger til rette for gode grenser, god forutsigbarhet, god ytre oppfølging/kontroll og rammer for hva voksne godtar og ikke godtar. I dette ligger tydelig formidling fra omsorgsgiver, at en bidrar med samtaler om regler og rutiner, og forklaring på hvordan de voksne mener slik som de gjør. PPT er ofte i kontakt med barnehager/skoler og foreldre som er særlig bekymret for barn som tross tiltak ikke klarer å opptre som en forventer i ulike situasjoner og i opplæringen. Noen barn og unge har behov for at voksne vet mer om deres atferd, og dermed må informere mer om utfordringer og vansker. Flere barn i samfunnet vårt utredes for vansker knyttet til motorikk, impulskontroll, fysisk uro og regulering. PPT er ofte første instans som det er naturlig å henvende seg til når man er fortvilet eller bekymret over barnets utvikling, eller trenger råd om tiltak. Opplever du et behov relatert til barnets uro, er det viktig å samarbeide godt med barnehagen eller skolen. Har problemet vart over lengre tid kan henvisning til PPT kan være aktuelt. Noen tilfeller er så alvorlige at en gjennom fastlegen henviser barnet til BUP.

Mitt barn mangler lyder i språket:
Danning av lyder skjer allerede fra spedbarnsalder. Etterhvert sosialisreres barnet inn i en lyd/språkdrakt hvor meningsbærende lyder danner grunnlaget for kommunikasjon. Barns lyd- og språklæring følger en viss utviklingstakt som er relativt lik for hvert barn, men en ser også avvik ved at noen er tidlig og andre sene. Likevel kan variasjon og forsinkelse være normal. Opplever man svikt i lydproduksjon hos barnet, er det særlig viktig med sikker forståelse av at hørselen fungerer. Syn og hørsel sjekkes til en viss grad ved helseundersøkelsene i småbarnsalderen, men er en bekymret må en opprettholde kontakt med lokal helsestasjon eller kontakte fastlege (undersøkelse hos spesialist er i noen tilfeller å foretrekke). I noen tilfeller trenger barn hjelp til å danne lyd og språk. Er barnet i barnehage bør en ved mistanke om svikt i lyd/språk ha fokus på tidlig stimulering og forebyggende tiltak. Foreldre/barnehage kan kontakte PPT ved behov.

Vi bekymrer oss for leseutviklingen til vårt barn:

PPT anbefaler generelt alle foreldre å trene lesing sammen med barna. Det å skape gode rammer for lekser og lesing sammen med barna, bidrar til at en sikrer forståelse for prosessen, samt at en trener med en viss hyppighet. Lesetrening trenger ikke foregå i "timevis", men gjerne i små drypp innimellom. En god struktur på ettermiddagens lekser, er et viktig bidrag til danningen av gode arbeidsvaner. Det er derfor en god rutine å jobbe med lekser og lesing daglig. Når starter lesingen hos barna? Allerede når du har ditt nyfødte barn til brystet eller på fanget, starter prosessen med lydstimulering.  I samspill med barnet lager du bevisst og ubevisst en rekke lyder som barnet ditt snapper opp og integrerer i sin auditive (lyd-) bevissthet. Fra enkle lyder som du produserer sammen med barnet, går så lydene over til mer og mer meningsbærende grunnlyder og etterhvert ord. "Ma-ma-ma-ma, da-da-da" er som oftest de første meningsbærende lydene som barn trekker sammen, og gleden hos foreldrene er stor når barnet kommuniserer verbalt for første gang. Dette er rammen for språkutviklingen, og lydene henger sammen med ordene som gjennom de to-tre første årene integreres til to-treordssetninger. Pekebøker og lesebøker med bilder fanger oppmerksomhet slik at barnet og den voksne får en felles opplevelse, og kan dele erfaringen og være innholdet bevisst samtidig som du leser og leker med barnet. Lydstimuleringen er viktig og avgjørende for leseutvikling, og koblingen mellom visuelle symboler og lyd er grunnlaget for lesing. PPT anbefaler lesestunder og samtaler omkring det en leser med barna så ofte som mulig, og mange har koselige stunder med barna og boka hver dag. Noen velger "godnattalesing", mens andre leser i godstolen. PPT anbefaler alle skoler å drive med ekstra oppfølging av de grunnlggende områdene lesing, skriving og regning. Dersom en mistenker at leseutviklingen er problematisk for barnet, bør en så tidlig som mulig snakke med kontaktlærer om dette, og skolen kan starte med kartlegging og tiltak. PPT deltar også på møter der leseutfordringer blir drøftet. Dersom det er dysleksi i familien, så vet vi at dette er arvelig. Det kan være en god regel å fortelle til leselærer (på småskoletrinnene) om dette slik at oppfølgingen tilpasses.

Kan mitt barn begynne ett år tidligere på skolen?

Dersom du ønsker at ditt barn skal begynne på skolen ett år før skolepliktig alder, er det visse kriterier for det. Ett ufravikelig krav i Opplæringsloven er at barnet fyller 5 år innen 1. april det året en ønsker start. PPT må i hvert tilfelle vurdere fremskutt skolestart. I Malvik kommune er f.eks retningslinjene slik at foreldrene søker kommunen om en fremskutt start, og kommunen ber PPT vurdere dette, og skrive en sakkyndig vurdering. En utredning av mulighetene barnet har til å ha fremskutt skolestart, krever altså henvisning til PPT. Vær derfor ute i god tid når en vil ha dette vurdert.

Kan barnet begynne på skolen ett år senere?

Dersom du ønsker at ditt barn skal begynne på skolen ett år senere enn alderen tilsier, er det visse kriterier for det. I Malvik kommune søker foresatte til kommunen, hvor kommunen ber PPT foreta en vurdering. I noen tilfeller er det nødvendig med en utredning, i andre tilfeller er det tilstrekkelig med en konsultasjon med PPT. For vurdering av utsatt skolestart kreves det henvisning og det utarbeides en sakkyndig uttalelse fra PPT.