English A A A A A
Illustrasjon helsetjeneste.Pleier og eldre kvinne.

Illustrasjon helsetjeneste.Pleier og eldre kvinne. Monkey Business Images

Bruk av helsetjenester

Generelt

Etter innføring av samhandlingsreformen har kommunene fått større ansvar for ulike grupper med helseplager. Størst oppmerksomhet har det vært omkring såkalt utskrivningsklare pasienter, hvor kommunene har vært nødt til å bygge opp kapasitet på å håndtere pasienter som sykehusene mener er ferdigbehandlet, men som fortsatt er såpass dårlige at de krever store ressurser i kommunen for å kunne håndtere behandling og pleie. Også oppbyggingen av  kommunale akuttdøgn-senger har tatt mye ressurser, både i form av tid og arbeidskapasitet de siste årene. Kommunale akuttdøgn-senger er senger bemannet med kompetent helsepersonell for å kunne ta seg av de som ikke er så syke at de trenger innlegges sykehus, men som er for dårlige til å ligge hjemme.

Status

Malvik kommune har et interkommunalt samarbeid med kommunene Klæbu, Melhus, Midtre-Gauldal og Trondheim om 25 kommunale akuttdøgn-senger på Øya helsehus i Trondheim. Tilgjengelig statistikk viser at pasientene i hovedsak er i aldersgruppen 80-89 år og det er flest kvinner. Dernest er det flest i aldersgruppen 67-79 år. Tilbudet har stadig blitt bedre kjent internt og blant fastlegene. Pasientene skrives hovedsakelig ut til eget hjem, med tilbud om hjemmesykepleie. Fra 2017 innføres plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer etter samme modell som innen somatikken. Behovet her er ikke tydelig avgrenset og Malvik kommune vil benytte ledig sengekapasitet i tilknytning til virksomhet Psykisk helsetjeneste og rus, eller ved de somatiske tilbudene som i dag er tilgjengelig på helsetunene.

Når det gjelder utskrivningsklare asienter har det svingt fra svært få døgn  til mange de siste årene. De langt fleste utskrivningsklare ligger bare noen få døgn over tiden på sykehuset før tilbakeføring til kommunen.

Det er vanskelig å anslå omfanget av utskrivningsklare pasienter da det avhenger av flere faktorer som:

  •  befolkningssammensetning og helsetilstanden i befolkningen
  •  tilbudet som gis ved St Olavs Hospital, samt utskrivningspraksis og belastning ved sykehuset
  •  effekten av forebygging og tidlige innsats
  •  tilgang til – og kvaliteten på helsetjenester lokalt
  • videreutvikling av hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og heldøgns tjenester

Antall utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester og antall betalingsdøgn ved St. Olavs Hospital

  2012 2013 2014 2015 Hittil i 2016
Antall utskrivningsklare 252 258 286 291 243
Antall betalingsdøgn 6 199 23 463 31

 

Som det fremgår av tabellen over har antallet utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester økt gradvis siden 2012. Per juli 2016 har vi registrert 31 betalingsdøgn ved St.Olavs Hospital. Antallet betalingsdøgn ved St.Olavs Hospital har vært svært varierende siden innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 og frem til i dag. Antall pasienter som har behov for et heldøgns bemannet tilbud etter innleggelse, har vært relativt stabilt de siste fire årene, med en svak nedgang i 2013. På en annen side har antallet pasienter som har behov for hjemmesykepleie etter utskrivning, hatt en jevn økning de siste 4 årene. Årsmeldingen for 2015 viste bl.a. en økning på 47 personer som hadde behov for hjemmesykepleie ift. året før. Videreutvikling av hjemmebaserte tjenester vil derfor være svært sentralt i årene som kommer.

Forbruket av helsetjenester generelt er som for landet som helhet. Verdt å merke seg er at bare 3,5 % har vært hos alternativ behandler, et tall som står i grell kontrast til den spalteplassen alternative behandlerne får i pressen. Gledelig er økningen i forbruk av psykologtjenester. Ikke fordi en ønsker folk psykisk sykdom, men fordi det åpenbart er et underforbruk av psykologtjenester generelt, sett i lys av forekomsten av psykisk sykdom i befolkningen og psykologenes plass i behandlingskjeden i sammenlignbare land.

Av statistikken ser vi at Malvik etter noen år med flere innleggelser per 1000 innbyggere enn sammenlignbare nabokommuner, det siste året ( 2014 ) har hatt betydelig færre innleggelser enn nabokommunene bortsett fra gruppen over 90 år. Den teller imidlertid så få tilfeller at tilfeldigheter bestemmer plasseringen.

 

Utfordringer

Den store økningen i gamle eldre 80-99 år vil gi øket behov for blant annet helse -og omsorgstjenester.

Referanser

Årsmelding Malvik  2015

Rapport over kommunale akuttdøgnsenger i Sør-Trøndelag 2014

Budsjettplan 2017/økonomiplan 2017-2020 Malvik kommune