Helserelatert adferd

Med helserelatert atferd menes helseatferd som virker inn på helseutfall. Helserelatert atferd kan være fysisk aktivitet, samfunnsdeltakelse, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Det omfatter også seksualatferd samt risikoatferd som kan føre til skader og ulykker.

Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel. Ved å stimulere til økt fysisk aktivitet, kan helseproblemer både forebygges og behandles. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at undersøkelser på nasjonalt nivå tyder på at grupper med lavest utdanning og inntekt, kvinner og eldre har stor glede av tilrettelegging av nærmiljø, gangveier, sykkelstier, og grøntarealer. De samme brukerne ser også ut til å benytte seg av svømmehaller. Dette er kunnskap som vi må ta med oss i det videre arbeidet.  

Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet sosialt og helsemessig. Ungdata viser gledelig nok at alkoholforbruket hos norsk ungdom går ned. Men alkoholbruken er likevel ikke uproblematisk.

Flere studier peker mot en fordobling av risikoen for schizofreni ved omfattende hasjbruk. Hasjbruk i svært ung alder er spesielt skadelig.

Til tross for flere positive utviklingstrekk de siste åra, har kostholdet til store deler av befolkningen fremdeles klare ernæringsmessige svakheter som bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel (Helsedirektoratet, 2013).

Nye utfordringer er økende snusbruk blant ungdom. I våre naboland er det også raskt økende bruk av e-sigaretter blant ungdom. . I den danske skolebarnsundersøkelsen fra 2014 fremkom det at i aldersgruppen 11–15 år brukte opp mot 7 % e-sigaretter og blant 15-åringer var andelen omkring 15 %.

Rapporten fra LEV-VEL undersøkelsen i 2018 viser at de fleste respondentene opplever å ha god helse og er fornøyd med tilværelsen. I motsetning til tidligere år beskriver kvinner sin helse om litt dårligere enn menn i denne undersøkelsen. En betydelig andel oppgir å ha sluttet å røyke, men en ser en økning når det gjelder bruk av snus. Over halvparten av respondentene oppgir at de drikker alkohol sjeldnere enn hver uke.

Fysisk inaktivitet er en utfordring. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at undersøkelser på nasjonalt nivå tyder på at grupper med lavest utdanning og inntekt, kvinner og eldre har stor glede av tilrettelegging av nærmiljø, gangveier, sykkelstier, og grøntarealer. Helseeffekt av fysisk aktivitet er godt dokumentert. En overveldende stor del av respondentene i LEV-VEL undersøkelsen fra 2018 oppgir at de mosjonerer minst en gang i uken. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller i hyppighet og varighet av fysisk aktivitet, men resultater antyder at menn driver mosjon med høyere intensitet enn kvinner. Se rapport for mer utfyllende informasjon.

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er lite fysisk aktive (andpusten eller svett sjeldnere enn én gang i uka), er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdataundersøkelsen.

Psykiske lidelser og rus er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge, og er et satsingsområde nasjonalt. Andelen i aldersgruppen 15-29 år i Malvik som har psykiske symptomer og lidelser, er noe høyere enn i landet som helhet. Psykiske lidelser i barne- og ungdomsår ser ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom. Eksempler er frafall i skole, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner. Barn som viser tegn på psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlige risikoforhold, bør fanges opp på et tidlig tidspunkt i helsestasjon, barnehage og skole.

Det har også den siste tiden vært økende oppmerksomhet omkring selvmord. Det finnes ikke statistikk på kommunenivå, men det er ingen grunn til å tro at Malvik skiller seg vesentlig fra landet på dette området. I 2018 tok 674 nordmenn sitt eget liv, hvorav 47 i Trøndelag.

• Dersom svarene vi har mottatt i de to LEV VEL-undersøkelsene er representative for hele befolkningen i Malvik, så står det bra til med den helserelaterte adferden til malvikingene. Et imponerende antall mosjonerer ofte og med god intensitet. Ifølge Folkehelseprofiler har vi også færre røykende kvinner enn fylket og landet, og vi hadde i 2015 ingen røykende gravide.
   
• I følge kriminalitetsstatistikken og elevundersøkelsen har vi et økende problem med hasjbruk blant ungdom. Noen av skolene i kommunen har også flere barn med spiseforstyrrelser enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Det gjelder både overvekt, fedme og undervekt. Disse barna skal ifølge veileder for skolehelsetjenesten oppdages, kartlegges og følges opp, eventuelt i samarbeid med fastlege, skolelege , St.Olav , fysio m.fl. Helsesøstrene angir at de har vanskelig for å følge opp dette pga. ressursmangel.

LEV-VEL-rapport 2018

LEV-VEL-presentasjon av resultat