Skognytt april 2014
Malvik kommune har fokus på stell av ungskog i 2014. Pådriver er ansatt for å kontakte skogeierne og finne fram til ungskogfeltene. Ta gjerne kontakt for en skogprat!
Lokal pådriver
Jens Nicolai Jenssen |
Tlf. 93 05 34 30 |
e-post: jensjenssen@online.no |
|
HVORFOR UNGSKOGPLEIE?
Det er et av de mest lønnsomme tiltak en skogeier kan gjøre. Tilveksten styres bevisst mot de beste trærne og treslagene. Tidligere investeringer ivaretas, en sikrer optimal produksjon og valgmuligheter for framtida. Riktig ungskogpleie med en god treslagsblanding er også viktig med tanke på stabilitet mot vær og vind. Og ungskogpleie er billig: Statstilskudd og skattefordel ved bruk av skogfond tilsvarer vanligvis om lag 80 % rabatt, slik at skogeier selv må dekke bare cirka 20 % av investeringa.
NIDAROS
Vi får til høsten besøk av skogpådriver. Har du spørsmål for eksempel om vei så ta kontakt.
Vidar Ingstadbjørg |
Tlf. 99 58 40 96 |
e-post: vidar-in@online.no |
|
TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK FOR 2014
For 2014 ble det tildelt 200 000 kr. Det var søkt om et større beløp. Tilskuddsatsene er drøftet i kontaktutvalget for skogbruk.
Planting:
Regionale retningslinjer for plantetall ved tilskudd til planting.
Bonitet |
Gran |
Furu |
Lauv |
20 + |
220 |
250 (NF) |
200 (NF) |
17 |
190 |
220 (NF) |
170 (NF) |
14 |
160 |
200(NF) |
140 (NF) |
11 |
120 |
180 (NF) |
80 (NF) |
NF – naturlig foryngelse
For at det skal produseres god kvalitet i framtidsskogen er det viktig å ha fokus på riktig plantetall. En vet at det er viktig med tilstrekkelig utgangstetthet for at vi skal få en tilfredsstillende kvalitet på skogen i framtida. Står plantene for glissent vil det bli kvistrikt virke med stor andel ungdomsved (som har dårlige virkesegenskaper).
Tynning:
Fra kommunens side understrekes: Tynning er først og fremst et skjøtselstiltak som skal benyttes på utvalgte bestand. Det må legges ekstra innsats i å velge de riktige bestandene. Det er viktig å vektlegge tidspunkt for tynning, om bestandet er avstandsregulert, eksponering i forhold til vær og vind, samt tynningsuttak. Det er også viktig at selve tynningshogsten planlegges og utføres på en best mulig måte mht. framtidsskogen.
Det stilles ikke krav om forhåndsgodkjenning, men det må påregnes økt stikkprøvekontroll. Vi stiller oss til rådighet for forhåndsbefaring ved behov. Søknaden behandles til høsten, seinest 01.10.2014.
Tiltak |
Tilskudd |
Enhet |
Merknad |
Nyplanting |
kr 1,50 |
per plante |
0,75 for plantekjøp og 0,75 for plantearbeid Regionale retningslinjer for plantetetthet |
Supplering |
Kr 2,00 |
per plante |
1,00 for plantekjøp og 1,00 for plantearbeid Best.nr. for skal spesifiseres. |
Ungskogpleie |
kr 200 |
per dekar |
Maks 50 % av kostnaden. Fortrinnsvis før 4 m høyde. Økt fokus på stabilitet. Treslagsblanding min 10 % gjerne mer mot kantene. |
Maskinell tynning |
Kr 50 |
per m3 |
Tynningsuttak. Min. 10 tre/m3. Dokumentasjonskrav (produksjonsfilene mm) Velg riktige bestand. Moment bla.: Er best. avstandsregulert? Eksponering i forhold til vær og vind Hogstføring planlegges med tanke på vind. Både gran og furu Skal bruke stubbebehandling på gran sommerstid |
Manuell tynning |
kr 100 |
per m3 |
Se over for retningslinjer |
Markberedning |
kr 100 |
per dekar |
Maks 40 % av kostnaden. Bon. 11-17. 50-120 flekker/daa. Unntaksvis bon. 8 |
Kunstig kvisting |
Kr 15 |
per tre |
Maks 10 trær/daa gir maks 150,-/daa. Kvalitets bestand av furu. Max diameter 12 cm. Må kvistes opp 4-5 m |
For alle tiltak gjelder fastsatte retningslinjer. God skogskjøtsel er viktig, se for eksempel skogkurs sine veiledere.
Frist
Førstemann til mølla inntil det er tomt. Siste frist er 1. desember.
Det er viktig at skogeiere som har utført tiltak som er tilskuddsberettiget sender inn søknadene så snart som mulig etter gjennomføring. Vi får da tidlig oversikt over forbruket, noe som gir mulighet for eventuelt å søke om ekstrabevilgning. I år er det reduserte bevilgninger så vær rask til å sende søknad.
Skogfond med skattefordel
Søknad om tilskudd for tiltak utført i 2013, har aller siste frist i 2014 for utbetaling av skogfond. Bruk av skogfond gir 85 % skattefordel. Sett av nok skogfond, så har du nok penger til både planting og ungskogpleie.
Eget arbeid
Det er anledning til å dekke eget arbeid med skogfond. Satsene fra 2013 opprettholdes, se kommunens hjemmeside.
Skjema
Utbetaling av skogfond og søknad om tilskudd, skjema -SLF 909-B. Dersom arbeidet er gjort selv, så skal også eget skjema nyttes. FM-ST 22.03.2013.
Husk å signere samt å velge om MVA skal dekkes av skogfond.
Juletre
Samme skjema som over skal også nyttes av juletreprodusenter.
Plantebestilling
Sesongen står for døra og det er tid for bestilling av planting og planter. Ta kontakt med skogbruksleder.
Hovedplan vei
Planen skal se på behov for nybygging, ombygging og utbedring av flaskehalser i skogsveinettet. Vi håper på et godt samarbeid med skog- og veieierne i dette arbeidet.
Redd verdiene – hindre billeoppblomstring
Det har vært mye uvær i det siste, og særlig stormen Ivar har vært kraftig i vårt distrikt. Derfor ligger det vindfelt skog mange steder. Store verdier kan gå tapt. Vi vil oppfordre skogeier til å ta en tur i skogen for å få oversikt og evt. iverksette tiltak.
Stormfelt granskog
God skoghygiene, dvs. opprydding av vindfelt og skadd skog, er viktig med tanke på faren for skader av granbarkbillen. Uttak av større sammenhengende vindfellinger bør prioriteres, men også opprydding av mindre grupper av vindfall er viktig. Fra Sverige vet en at det blir opp til 10x mer biller i liggende vindfelt skog enn i stående skog. Granbarkbillene kan også angripe og skade levende skog, noe som i verste fall kan gi store konsekvenser. Du kan lese mer om granbarkbillen på Skog og landskap sine hjemmesider.
Furuskog
Vindfelt furuskog får også insektskader samt at veden blir blå, virkesverdien reduseres dersom trærne blir liggende. Ikke påbud om opprydding
Malvik kommune gir ikke påbud om opprydding av vindfelt skog, men en sterk oppfordring om å ta dette på alvor.
Farer
Vindfallhogst er farlig arbeid. Det frarådes å starte hogst av vindfall manuelt, uten at en har lang erfaring og har den nødvendige kompetanse.
Rotvelter kan også være farlige. Står de på skeiva og er ustabile så er det fint om de legges tilbake der dette er mulig. Dette er spesielt viktig i turområder der barn og unge ferdes.
Kontakt profesjonelle
Allskog, SB-skog eller andre kan bistå med hogst, råd og veiledning.
Skogfond
Trondheim og Malvik kommune er definert som risikoområde for oppformering av barkbiller. Det åpnes da for å bruke skogfond til skadeforebyggende tiltak (skoghygiene) for delvis dekning av merutgifter knyttet til uttak av spredte grupper av vindfall.
Vilkår for gitt av Statens landbruksforvaltning er:
1. Ordningen gjelder kun til 1. juli 2014.
2. Areal skal være mindre enn 2 daa og uttak mer enn 2 m3.
3. Skogfond kan ikke nyttes til uttak i frøtrestillinger.
4. Skogfond kan ikke nyttes til uttak av livsløpstrær satt igjen ihht. skogbrukets miljøstandard.
5. Skogfond kan kun nyttes til uttak av ferskt virke. Uttak av furu må skje
før 1. juni og gran før 1. juli 2014.
6. Det dekkes inntil kr 50 per m3 målt virke.
7. Nødvendige opplysninger om hva som er ”spredt vindfall” som må framlegges: Volum, antall grupper av spredt vindfall, driftspris, tidsperiode for uttak og kartfesting (bestandsnr./UTM-referanse/GPS logg fra hogstmaskin).
8. Refusjonskrav behandles som ordinær skogfondsanvisning.
9. Vanlig skjema SLF-909 B. Kode 142 Skadeforebyggende tiltak.
10. Det kan bli foretatt stikkprøvekontroll.
Stormfelte trær i miljøfigurer/nøkkelbiotoper
Både Allskog og skogeierforbundet har sendt ut hver sin presisering av reglene. Et sammendrag av disse følger: Utgangspunktet er at det ikke skal hogges eller ryddes opp i avsatte nøkkelbiotoper (unntak er der det er avtalt slik forvaltning; dette vil gå fram av skogbruksplanen). Nøkkelbiotoper er avsatt for å ivareta hensynet til naturmangfoldet. Dette gjelder fortsatt selv om skogen har blåst ned eller er skadet, da naturverdiene fortsatt kan være inntakt.
Bytte av avsatt nøkkelbiotop
Det er åpnet for bytte av nøkkelbiotop med nytt område med tilsvarende eller bedre livsmiljøer for naturmangfoldet. Bytte skal i så fall forhåndsgodkjennes av person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder (for mange er dette Allskog).