MENY
English A A A A A
Høyttalerikon. Få artikkelen opplest. Lytt til teksten
Hjortevilt i skogen

Ny målsetting for forvaltning av hjortevilt i Malvik kommune i 2020-2024

I forskrift om forvaltning av hjortevilt, som trådte i kraft 15. februar 2012 framgår det av §3 at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene.

Formålet i de nye kommunale målsettingene bygger på formålet i gjeldende forvaltningsplan som ble vedtatt i 2004. Det er viktig at de kommunale målene som vedtas er konkrete, realistiske og etterprøvbare. Formålene skal ta hensyn til blant annet opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, helsetilstand, skader på jord- og skogbruk i tillegg til omfanget av viltulykker på veg og bane. Hjorteviltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet.

Vedtatte mål - Malvik kommune_2020-2024_kommunale mål for hjorteviltforvaltning.PDF

Interkommunalt samarbeid

Samarbeid på tvers at kommunegrensene er en forutsetning for helhetlig forvaltning av hjorteviltet. Gjennom Hjorteviltregion 4 har Malvik kommune fått gjennomført en beitetaksering og en bestandsevaluering av elgbestanden i forrige målperiode.  Forvaltningsmålene i Selbu, Stjørdal og Trondheim har vært viktige i arbeidet med de nye kommunale målene. Påvisningen av Chronic Wasting Disease understreker denne viktigheten av interkommunalt samarbeid om kunnskapsgrunnlag, forvaltning og tiltak.

Vurdering

Kunnskapsgrunnlaget om hjorteviltet vurderes som godt, og nye data om beitegrunnlaget og tilstanden til ROS (rogn, osp og selje)-artene er samlet inn og skal overvåkes også i neste målperiode. Beitetrykket på ROS-artene vurderes som moderat i Malvik, men er høyere enn anbefalt. Både FAUN og NINA anbefaler reduksjon av bestanden slik at bestanden bedre tilpasses beitegrunnlaget. Det vil også på sikt ha betydning for slaktevekter for kalv og ungdyr. Det er bedring av kjønnsforholdet mellom ku og okse i bestanden, men fortsatt er det viktig å opprettholde et høyere uttakk av hunndyr enn hanndyr for å sikre at situasjonen vedvarer. Fokus framover er å ta vare på de store produksjonsdyrene av både hanndyr og hunndyr. Gjennomsnittsalderen på hanndyrene vil øke, dersom jaktuttaket reduseres. Det er en ønsket utvikling og positivt for bestanden.

Siden hjortebestanden til nå har vært liten, er det først i de siste årene at hjort har blitt registrert og skutt (ett dyr i 2013 og 2014) i forbindelse med elgjakt. Det er viktig at utviklingen av hjortebestanden rapporteres som "sett-hjort" på www.hjorteviltregisteret.no på samme måte som "sett elg".

Overordnede forvaltningsmål

1. Forvaltningen av hjorteviltstammene skal være kunnskapsbasert og preget av tett samarbeid mellom kommune, jaktrettshavere og nabokommunene.
2. Størrelsen på stammene av elg, hjort og rådyr skal ligge på et nivå som gir god produktivitet og kondisjon, samtidig som beitegrunnlaget og det biologiske mangfoldet ikke reduseres på sikt.
3. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon.
4. Grunnlaget for elg- og hjortestammen skal være beiteressursene i skogområdene i kommunen.
5. Hjorteviltet skal forvaltes slik at det ligger til rette for langsiktig næringsmessig- og rekreasjonsmessig utnyttelse. 
6. Det skal legges til rette for etablering av en jaktbar bestand av hjort i deler av kommunen i tråd med mål i naturmangfoldloven.
7. Forvaltningen av elg, hjort og rådyr skal tilpasses andre samfunnsinteresser som trafikk, bosetting i by- og tettbebyggelse, jord- og skogbruk, friluftsliv og rekreasjon.
8. Irregulær avgang av elg skal ikke overstige gjennomsnittsverdien på 6 dyr for elg og 15 dyr for rådyr per jaktår.

Operative forvaltningsmål

AYWpHEP 79VGYAAAAAElFTkSuQmCC

Elg i skog

Elg

Bestandsstørrelse og kjønnsforhold er noe som direkte henger sammen med avskytingen, og bestandsstørrelsen må tilpasses beitegrunnlaget. Oppdatert kunnskap om beitegrunnlaget er nødvendig for å vurdere om hjorteviltbestanen er i balanse med tilgjengelige beiteressurser. Målene i bestandsplanene som rettighetshaverne utarbeider, må være i tråd med de kommunale målsettingene for hjorteviltbestandene for at bestandsplanen skal kunne godkjennes. Det leggs opp til femårig bestandsplaner i neste målperiode med løpende evaluering etter hver jaktsesong.

Bestandsplanene skal vise en plan for avskyting i form av årlig uttak av antall dyr i tillegg til fordeling på kjønn- og alderskategorier. Forskrift om hjorteforvaltning (§ 15) krever minimum en fordeling på kategoriene; kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr. For hjort kreves kategorien spissbukk. Beitetrykket fra hjorteviltbestanden må ikke være større enn at de kan opprettholde sin produksjon. Nylige registreringer av elgbeiting på gran er et varsel om ubalanse.

I de siste 10–15 årene har både rekrutteringstallene (kalv per ku/kalv per kalvku) og slaktevektene til kalv og ungdyr sunket i Malvik kommune. Det er trolig en idikasjon på at bestandstettheten er større enn beitegrunnlaget. Dette gjør at alle dyrene ikke blir like store eller produserer like mange kalver som de har potensiale til å kunen gjøre. Resultatet blir da en elgbestand av lavere kvalitet. Store okser og mange nok okser er viktig og nødvendig for å sikre god produksjon.Det samme er store produktive hunndyr. En reduksjon av dagens bestandstetthet og uttak av småvokste/lavproduktive dyr vil på sikt kunne gi en sunn og produktiv hjorteviltbestan. Tellende areal i kommunen gir med dagens minsteareal grunnlag for et årlig jaktuttak på omlag 80–90 dyr. Etter anbefalinger fra både FAUN og NINA økes jaktuttaket med 10-15 % i neste målperiode slik at jaktuttaket vil bli 83-97 dyr.

Beitebelastningen i 2018 ble vurdert som moderat, men for høy i Malvik kommune for ROS-artene. Gjennomsnittlig beitegrad i kommunen på ROS-artene skal ikke overstige biologisk bæreevne for artene. Elgbestandens påvirkning på skog- og jordbruksinteressen skal være akseptable i forhold til tap av virkeproduksjon og grasforproduksjon. Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i "sett-elg" er for bestanden. Det bør ikke bli flere eller mindre vald enn dagens nivå. For å oppnå best mulig avskyting i antall og kategori dyr, bør jaktrettshaverne gjøre avtaler som forenkler og gjør jaktutøvelsen mer fleksibel. Malvik kommune bør vurdere etablering av et felles bestandsplanområde for hele kommunen med en felles bestandsplan for de ulike valdene tilslutter seg bestandsplanområdet.

Hjort

Bestanden av hjort i kommunen er ut i fra kunnskapsgrunnlaget liten. Registreringer i Mostadmark tyder på at det holder på å etablere seg en hjortebestand. Hjorten er på samme måte som elgen en ressurs. I tråd med (§ 5) i naturmangfoldloven skal alle arter og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt slik at arten forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

I de områdene hvor hjorten ønskes etablert, må samlet belastning fra både hjort og elg vurderes og tilpasses beitegrunnlaget og omgivelsene.

Rådyr i sko

Rådyr

I likhet med at elgbestanden i stor grad reguleres med jakt, variere rådyrbestanden i større grad med snøfohold, predasjon og påkjørsler i trafikken. Bedre organisering og tilrettelegging vil kunne gi et høyere jaktuttak, reduksjon i trafikkpåkjørsler, økt dyrevelferd, bedre utnytting av ressursen og større samfunnsnytte.

Målsettingen for rådyr er en sunn bestand med forsvarlig kjønn- og alderssammensetning.

  • Jaktuttak på omlag 50-60 dyr pr år.
  • Mindre enn 15 drepte rådyr i trafikkpåkjørsler per år.
  • Antall trafikkdrepte rådyr skal være mindre enn 20 prosent av årlig jaktuttak av rådyr.

Generelt bør avskytingen fordeles på alle de ulike kjønns- og alderskategoriene. Uttak av dyr skal i størst mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønns- og aldersklasse for å bygge opp en bestand av store og sunne dyr i god forfatning.