Et blikk fra småbarn

Ved å ha færre barn sammen med èn voksen får barna større mulighet for ro og konsentrasjon, og vi voksne kan fokusere på enkeltbarna. Store ting kan skje i små grupper!

Vi deler i grupper ute og inne, og vi har samarbeidet sammen alle småbarnsavdelingene.

I forbindelse med læringsmiljøprosjektet har vi fokus på vennskap. Rammeplanen for barnehage setter krav om at barn skal medvirke i egen hverdag, og dette gjelder gjennom planer så vel som spontant i hverdagen. Barns medvirkning handler ikke om små ting som at barna skal få velge pålegg på brødskiva, som bør være en selvfølge, det handler om at de skal være med å forme sin egen hverdag etter hva de er opptatte av og har interesse for. Det betyr ikke at barna skal bestemme alt, medvirkning skal skje etter alder og modning.

Selv om de største barna på småbarn kan ytre seg verbalt slik at vi forstår hva de er opptatte av, krever det fortsatt at personalet er til stede med barna og observerer, og kan fange opp barns spor. Vi må fange opp hva de er opptatt av, også de som ikke er så verbale enda. Da må vi tolke kropps-språk hos de minste. Vi har snakket om de forskjellige tingene barna er opptatte av. De viser stor glede over alt i fra sang og musikk, bøker og lesestund, dyr, lyder, støvsuger og hvordan den fungerer og mye mer.

Det er mange interesser og spor vi kan følge, derfor har det vært en prosess med å finne veien vi skal gå. Men en ting vi har sett stor begeistring for hos mange av barna er vann. Vann er utrolig fengende, og det er ikke ukjent at dette er noe som fascinerer barn.  Vi har hørt det gjennom samtale og spontane utsagn under måltid hos noen av de største:

‘’Det e vainn i flaska di! Det svøm fiska der. Masse fiska!’’

‘’Æ ska svøm i badeland. Og dykke under»

Vi har sett det under håndvask før måltid, der vask blir til utfoldelse og hverdagsmagi. Når ei lita hånd hjelper vannet å skifte retning eller lager skum med såpa. Små hender som plasker så vannet spruter, store smil, latter og andre barn som henger seg på. Glede og fellesskap. Vi ser det også i utetid.

Vi har noen steder på uteområdet der det gjerne samler seg vann når det har regnet, og disse barna har en tendens til å finne veldig raskt. En dag flokket noen av barna som var ute seg rundt en sølepytt ved sandkassa, med hver sin bøtte og spade. Noen samlet vann med spaden oppi bøtta, andre fylte i og tømte ut. Noen prøvde å tak i litt av vannet fra sidemannens bøtte, mens andre igjen var opptatt av å samle for å fylle på til de andre. Mye jobbing, utforsking og kommunikasjon gjennom denne stunda.

Vi mener barn lærer best gjennom lystbetonte aktiviteter, der de er nysgjerrige og interesserte. Slike aktiviteter skaper gode rammer for å utvikle vennskap, gjennom interesse, entusiasme og samarbeid. Felles oppmerksomhet og entusiasme i utfoldelse kan være med å gi en fellesskapsfølelse. Barna forsker sammen, lærer, og blir inspirert av hverandre til å bringe aktiviteten videre.